fbpx

Blogg: Damene i Storhamar

Foto: Fredrik Olastuen


Det er fredag og Hockeydokka er ute med et nytt blogginnlegg – som denne gangen handler om damenes rolle i Storhamar – i etterkant av gårsdagens «Damenes Aften»:

 

I kjølevannet av gårsdagens kamp, Damenes aften, passer det å trekke frem alle damene i klubben som holder til bak kulissene. Bak en stor mann står en dyktig kvinne, det er det ingen tvil om i Storhamar. Selv om damene er i mindretall og synes langt mindre enn mannfolka fortjener de en minst like stor takk som de vi hele tiden ser og hører.

At det er den mannlige delen av laget/klubben som blir trukket fram er kanskje ikke så rart, det er tross alt herrehockey vi snakker om. Men damene er ikke noe mindre viktige av den grunn. Selv om det ikke er de som synes best er det mange damer i og rundt laget som gjør en fenomenal jobb.

Å si at det har vært mye utskiftninger i Storhamar, ikke bare i laget, men administrasjonen generelt er ingen overdrivelse, men det er en en klippe som står støtt, uansett hvor mye det blåser. Sjefen på kontoret, Maren Lerfald-Hagen Stensby, hun er kanskje ikke den som ses eller høres oftest, men er det noe som skal bli gjort er det Maren du ser mailen til. Her er det snakk om ei dame som har stålkontroll på det som er. Hun er uten tvil et av de viktigste tannhjulene i Storhamarmaskineriet. Det snakkes mye om poteter her på hedmarken, men allsidighet får en ny mening med Maren.

Den andre dama det står respekt av er Storhamar sin lege, My Lystad. Hun er ikke den som rager høyest i spillerboksen, men her snakker vi kvalitet fremfor kvantitet. Jeg har aldri hørt noen av gutta eller laget generelt si ett vondt ord om henne. Heller det motsatte, har det vært skader eller sykdom har gutta alltid takket legen sin for god oppfølging. Det må være veldig trygt som idrettsutøver å ha en lege du kan stole på og som er villlig til å gå den ekstra mila for din helse. I likhet med all idrett er hockey en sports som balanserer helt på grensa av det som er forsvarlig, det er om å gjøre og pushe grensene sine til det ytterste. Men for å kunne gjøre det trenger man kyndig rådgivning og grunndig veiledning. Spesielt da Larrivee slet med matinntaket for noen sesonger siden trakk han frem My sin veiledning. Og hvordan han hadde fått hjelp av Olympiatoppen gjennom henne. Det er så utrolig kult å se hvor enormt mye respekt de svære spillera har for den bittelille dama.

Disse to er kanskje de mest synlige i klubben, men det finnes så mange flere. Det er så mange mødre, koner, kjærester, søstre, bestemørdre osv som hver eneste dag legger dagen til rette for at Storhamargutta skal ha en så enkel hverdag så mulig. Jeg håper gutta kan å si TAKK, er det noen som fortjener det så er det dem.

Takk til alle dere mødre som har smurt matpakker, vaska treningstøy, kjørt flere mil til trening, kamp og cup, venta enda flere timer, mens sønnene deres har vært i garderoben eller lekt seg på isen.

Takk til alle dere koner, samboere, kjærester and what not, som tålmodig hjelper gutta deres gjennom en hverdag som hockeyspillere. Det er ikke til å komme forbi at livet som toppidrettsutøver er krevende og til tider egoistisk. Jeg tror ikke det er noe mindre krevende å forholde seg til dem. Takk for at dere holder ut med de i sluttspillet når de trolig ser mer til motstanderlaget enn de ser dere, for at dere passer på barna mens de er på trening, jobb eller reise.

Tusen takk for at dere er med på å gjøre det mulig at vi på tribuna får se gutta på isen flere ganger i uka. At drakta til Pål Johnsen henger i taket skulle bare mangle, men den er minst like mye fru Johnsen sin fortjeneste. Om Pål har gjort jobben i klubben tror jeg ikke Linda har gjort noen mindre jobb hjemme.

Takk til alle dere bedre halvdeler som har latt våre fattige fettere og resten av administrasonen/organisasjonen få bruke så mye av sin fritid på klubben vi alle elsker. Den tiden hadde trolig blitt brukt på dere/familien hadde det ikke vært for Storhamar, takk for at dere har gitt av deres tid.

Til alle dere damer jeg nå har glemt, enten det er i instagramteamet, på treningssiden, i billettlukene eller hvor som helst andre steder. Jeg skulle gjerne sendt dere blomster eller spandert en lengre ferie på dere, men her er mitt takk for all den jobben dere legger ned. For at dere setter dere selv på sidelinjen, flere ganger i året. Det er kanskje en del av pakka, men det er ingen selvfølge. Om samhold, laginnsats og teamarbeid er noe gutta er dyktige på seg imellom skal gudene vite at de har funnet seg lagarbeidere på hjemmebane også. Takk skal dere ha, hva i alle dager skulle Storhamar gjort uten dere?!