Storhamar Hockey 60 år

På akkurat denne dagen for seksti år siden ble Storhamar Idrettslags ishockeygruppe offisielt grunnlagt. Det vil si, det var da man hadde sitt første konstituerende årsmøte og ble offisielt organisert. Gruppa hadde da vært aktiv et par år allerede, var innmeldt i Norges Ishockeyforbund og hadde rukket å debutere i junior-NM, den såkalte Canadacupen, tidligere på vinteren. Nå hadde vårsola tatt isen og man fikk endelig tid til det formelle, slik ble det at Storhamar Hockey ble stiftet ei god stund etter at de faktisk hadde startet opp!

Man kan si man hadde prøvd seg fram før man gikk seriøst til verks og satset skikkelig. Det var jo ikke bare å sette i gang for de unge entusiastene. Ishockey var en smal sport i Norge på starten av 50-tallet og i hovedsak ble den utøvd i Oslo. Da de unge håpefulle kom hjem fra OL i Oslo i 1952 med drømmer om å spille det nye spillet de hadde fått se på Jordal Amfi måtte de gjøre jobben sjøl, og det grundig. På Hamar var det «ingen» som hadde noe greie på dette. Sportsbutikkene hadde ikke noe utstyr, ingen hadde noe peiling på organisering og infrastruktur. Det var kort sagt nybrottsarbeid og økonomien til å gjøre noe med det var mildest talt skranten. Men de ga seg aldri, de unge ishockeypionerene på Hamar.

Det var lite å gjøre vinterstid på Hamar Vest, forteller Per Arne Johansen i en artikkel som ligger ute på Hockeymuseets facebooksider. Derfor brant de nok ekstra sterkt for det også. Fem år skulle det altså gå fra man kom hjem med idéen og til man hadde alt på stell med ei bane med riktige mål, belysning og benker. Alt ble gjennomført på egenhånd og dugnad og med god støtte fra voksne som hjalp til å legge til rette for ungdommen så godt de kunne. Nødvendig utstyr ble skaffet til veie gjennom jevnlige turer til Arvika, etterhvert kom også sportsbutikkene i byen på banen og fikk skøyter og køller inn i sortimentet. Med en sånn oppstartsinnsats var det lite sannsynlig at man ville gi seg sånn helt uten videre!

Norges Ishockeyforbund var selvsagt opptatt av å få spredd sporten og satt igjen med et pent overskudd etter OL-turneringen. Det ble brukt til å hjelpe nye miljøer i gang og Storhamar ble belønnet. Trenere og instruktører kom på besøk, det ble arrangert informasjonsmøter om sporten i byen og til og med en egen serie ble opprettet. Økonomien var enda ikke sterk nok til å reise all verdens rundt og med kun Lillehammer i nærheten var det tungvint å få til matching. I tillegg manglet SIL nok spillere i senioralder til å gå inn det regulære seriesystemet. Dermed ble det opprettet en serie med noen juniorlag fra Oslo i tillegg til Storhamar og Lillehammer. De to innlandslagene fikk spille alle sine kamper på hjemmeis i to sesonger før de slapp til i den riktige serien.

På disse få årene hadde flere fulgt i Storhamars spor og mjøsdistriktet fikk sin helt egen avdeling da det dro i gang. Det var lag fra Hjellum, Stange, Elverum, Jømna og Reinsvoll. Til og med Hamarkameratene hadde fått i gang ei hockeygruppe slik at det ble et drabelig byderby. Storhamar hadde vært først ute og hadde et fortrinn. Det viste seg snart at de var av en helt annen klasse og med en ganske så imponerende rekruttering. Etter bare en sesong ble de flyttet over i Oslo-serien. Der de andre klubbene i distriktet bokstavelig talt snødde ned (vintrene på det tidlige sekstitallet var svært snørike og for mange ble det mer snømåking enn trening) fortsatte Storhamar å vokse. Igjen var det de voksnes bidrag som var uvurderlig. Mange jobbet skift og hadde tid til å sørge for at bana var måkt til gutta kom hjem fra skolen og skulle trene!

Slik så det ut i Storhamar Hockeys barndom (foto: Privat)

Mens andre stagnerte begynte Storhamar å stige. I 1962, bare fem år etter at de startet for alvor, var de klar for debut i 2. divisjon. Som det første laget utenfor Oslo og omegn! Det gikk gjetord om Storhamarhockeyens kometkarriere og det ble til og med innslag i radio om sensasjonsklubben. I en tiårsperiode holdt klubben godt tritt med de nest beste og utfylte sitt potensial på en fantastisk måte. Ikke bare gjennom innsatsen til pionerene, men også gjennom en stødig rekruttering av nye, habile hockeyspillere. Men som alltid gikk verden videre. Kunstfrosne flater og ishaller begynte å komme for alvor. Storhamar måtte pent vente på vinteren og sakket stadig lenger etter på infrastruktur. De fleste spådde en sakte død for hockeysporten på Hamar og syntes å få rett da nedrykket kom i 1971. Svaret var fyndig og dyptgripende. Guttelaget gikk likegodt hen og vant det uoffisielle norgesmesterskapet i sin klasse senere på våren. I de neste årene utgjorde disse stammen i laget som tok seg mot toppen av 2. divisjon og til sjuende og sist sikret et utrolig opprykk til den øverste divisjonen i 1977!

Tjue år etter starten og med små midler hadde gjengen fra Hamar Vest tatt seg inn blant de aller beste, men hva nå? «Bana» hvor alle hadde vokst opp og blitt hockeyspillere kunne ikke brukes i 1. divisjon. Det krevdes kunstis som skulle vannes i hver pause og serien startet lenge før kuldegradene satte inn. Situasjonen presset fram en løsning og man fikk akkurat nok støtte til å skaffe det nødvendige. Resten ble gjort i nok en kjempedugnad. Anlegget man bare hadde drømt om ble en realitet, men likevel var man akterutseilt. Storhamar var det eneste 1. divisjonslaget som spilte utendørs! To sesonger i toppserien ga mersmak og med kløktig jobbing klarte man å få til en hall rundt flata etter et par år.

Resten av historien er godt kjent. Storhamar etablerte seg blant de beste og etablerte hockey som publikumssport på Hamar og Hedmarken. Så kom OL til regionen og Amfien som satte klubben i posisjon til å dominere norsk ishockey. Det åpnet sporten for nye publikumsgrupper og de siste 25 åra har det vært en greie for gammel og ung i hele regionen. Det ble seriemesterskap og NM-gull, tidvis totaldominans i hjemlig serie og store prestasjoner internasjonalt. En fantastisk reise de unge gutta som satt på Ramsethkaféen og stiftet klubb 18. mars 1957 aldri kunne ha forestilt seg. De ville jo bare spille ishockey! Det er først og fremst de som skal gratuleres med dagen i dag og takkes ydmykt av alle oss som er glad i ishockey og Storhamar!