En periode var nok

(Foto: Fredrik Olastuen)

Festhockey i en periode var mer enn nok for Storhamar. 4-1 etter 20 herlige førstperiodeminutter endte all interesse i kampen. Resten maktet ikke helt å følge opp, men det var aldri noen tvil. En god gammeldags fight og et realt hollywood-mål av SIL til slutt ga over 5000 frammøtte valuta for pengene.

Storhamar gikk ut i et visst tempo og presset Vålerenga tilbake. Etter 1.15 bestemte førsterekka seg for å fortsette der de slapp i serieåpningen på Gjøvik. Larrivée dro i gang butikken, Joakim Jensen videreformidlet til Robin Dahlstrøm som feide pucken opp i hjørnet. Drømmestart og Storhamar bare fortsatte å kjøre. Flere store sjanser kom og gikk uten uttelling. VIF kom knappest ut av sona og til slutt måtte det bli noe mer av det. Igjen var det førsterekka og igjen var Larrivée arkitekten. Han fikk med seg pucken i rundvantet og satte opp Jensen i slottet som bare fluktet inn 2-0. Da tok VIF timeout, men til liten nytte. To minutter senere dunket Victor Svensson inn sitt første for klubben da han smekket inn en fin pasning fra Patrick Thoresen. Gjestene våknet litt mer etter dette og fikk opp trøkk i overtall. Det ble noen bra sjanser av det og selv om man holdt unna i undertallet kom til slutt reduseringen. Fabian Gunnarsson fikk presset inn en puck i mølja foran mål med halvannet minutt igjen. Den gleden ble kortvarig for under minuttet senere scoret Storhamar igjen. Jimmy Andersson fyrte fra blå og Dahlstrøm ble igjen tomålsscorer da han styrte inn 4-1. Skuddstatistikken viste 9-9, men VIF levde dårlig med Storhamars høye press.

Etter festen de første 20 ble 2. periode et lite antiklimaks. Hjemmelaget var fremdeles det førende laget for det meste, men ikke like intense i skøytegåinga og presisjonen falt også litt. Dermed ble det hakkete og lite flyt av det. Det skal også sies at Vålerenga hadde fått samlet seg litt og ikke var like tafatte som i de første 20 minuttene. Etter snaut halvspilt periode ble det også tatt timeout fra Söderström og Jakobs. Det bedret seg litt etter det, men nå fløt det ikke like godt foran mål. Gjestene begynte etterhvert å bli frustrerte og det temperaturen gikk opp noen hakk. Det ble etterhvert utvisninger av det, en til hvert lag i sluttminuttene.

I den tredje og siste perioden hadde hjemmelaget fått samlet seg skikkelig igjen og gikk inn for full kontroll på det hele. VIF fikk ikke slippe til noe spesielt, mens man heller ikke følte for å slippe seg spesielt mye løs framover. Det var likevel noen enorme sjanser til å øke ledelsen, blant annet da Kodie Curran kom fri, men Søberg såvidt fikk nok på pucken til å holde den ute. Kampen var i ferd med å ebbe ut da det tok skikkelig fyr igjen. Først var Simen André Edvardsen ekstremt nære å score sitt første seniormål, men videobildene viste at hele pucken ikke var inne. Like etter ble det takter fra gamledager i disse oppgjørene som så ofte har blitt gjennomført med stor stolthet og på tørre never. En ilter Laumann Ylven gikk løs på Martin Rønnild, snart var også oppgjøret Curran vs Lyngset i gang nede i rundvantet. Det endte med tur i dusjen på alle fire og et overtall til Storhamar. Der satte man pyntestinget da Kjetil Martinsen kunne feie inn nummer fem mot moderklubben. Et stort og feststemt publikum, som i høyeste grad var med i kampen, fikk sin fortjente avslutning på det hele.

Kampfakta:
Storhamar – Vålerenga 5-1 (4-1, 0-0, 1-0)
CC Amfi, 5193 tilsk.

1. periode:
1-0 (1.15) Robin Dahlstrøm (Joakim Jensen, Christian Larrivée), 2-0 (11.29) Jensen (Larrivée), 3-0 (13.05) Victor Svensson (Patrick Thoresen), 3-1 (18.40) Fabian Gustafsson (Uass.), 4-1 (19.27) Dahlstrøm (Jimmy Andersson, Jensen)

2. periode:
Ingen scoringer

3. periode:
5-1 (59.00) Kjetil Martinsen (Svensson, P. Thoresen) PP

Skudd: 36-17 (9-9, 13-3, 14-5)
Dommere: Lars Arve Kronborg og Christian Persson
Utv.: SIL  3 x 2 min., 2 x 5 + liten disp. (Rønnild), og match (Curran), VIF 5 x 2 min., 2 x 5 min. pluss 1 liten disp og 1 match.