• Hovedpartnere

    Partnere

Merci, Larrivée!

En æra er over etter at Christian Larrivée i går kveld annonserte at han legger opp. Her er vår hyllest til en av de aller største i klubbhistorien:

Det er med både vemod og takknemmelighet at vi takker Christian Larrivée for en fantastisk karriere i gult og blått. 38-åringen har gjennom et drøyt tiår satt dype spor etter seg både i klubben, byen og norsk ishockey. I rene tall har det blitt 530 kamper, 201 mål, 350 assist og totalt 551 poeng og en niendeplass på adelskalenderen. Men disse tallene beskriver bare noe av det mannen som har fått tilnavnet Talismanen har betydd for denne klubben. I en tid hvor begrepet legende sitter veldig løst kan det i hans tilfelle brukes fullt rettferdig og dekkende. Han har ikke bare vært stor på isen, men også utenfor i alle sammenhenger. Ei stjerne uten nykker, en gentleman, en som alltid har stilt opp, som har sett folk og vært vennligheten selv mot alle som har villet ha en prat uansett hvor og når. Han har vært spilleren alle har kjent til, selv om de ikke har vært veldig interessert i hockey. Som en følge av det har han alene trukket flere nye fans til klubben enn kanskje noen annen siden Mester Erik sine velmaktsdager. Han har spilt og latt seg intervjue med følelsene utapå drakta og satt ord på det hver eneste glade eller fortvilte supporter har følt på selv. Kort sagt Christian har vært en av oss.

At det ble som det ble var litt tilfeldighetenes spill. Etter å ha gått gradene i Nord-Amerika, men ikke nådd hele veien opp til NHL så han mot Europa. Det var i 2006, han var 24 år og klar for å prøve noe nytt. Storhamar etterlot et godt inntrykk og fikk signaturen hans, sammen med tre andre transatlanter. Til å begynne med så han litt keitete ut, men det tok ikke lang tid før man skjønte at klubben hadde fått en solid tilvekst. Akkurat hvor solid ble ikke klart før i sluttspillet hvor han herjet så til de grader at han ble kåret til bestemann i sluttspillet, tross at Storhamar tapte finalen! Det var dermed en vond dag da danske Rødovre hentet både han og to av lagkameratene senere på våren. Allerede da var han en som ville bli husket i historien.

Etter to sesonger i Danmark og en med Västerås i Allsvenskan sto han ved en ny korsvei. Han skulle slå seg ned sammen med sin svenske kjæreste Therese og de skulle finne et sted å slå rot. Hamar hadde satt spor, han ville tilbake og slik ble det. Foran et fullsatt Østre Torg ble han presentert som verdens dårligst bevarte hemmelighet foran jublende fans en sensommerdag i 2010. Han kom tilbake til en klubb som satset på å komme tilbake til gammel storhet, men endte raskt med å bære laget på skuldrene gjennom tøffe sesonger. Alltid med samme stil, aldri noen ønsker om å flytte på seg for å vinne noe. Oppturen som startet i 2014-15 var derfor veldig fortjent og kanskje også hans aller beste sesong i SIL-drakta. 70 poeng i serien ble fulgt av 23 i sluttspillet og rekordene falt. Igjen ble han kåret til sluttspillets beste spiller, men heller ikke denne gangen skulle han få oppleve å vinne et mesterskap.

De neste sesongene bød på både opp- og nedturer. På høydepunktlista står seiersmålet minuttet før slutt i Praha på en av de øverste plassene, ja hele CHL-eventyret for den del, hvor han viste at han fremdeles hadde høyt europeisk nivå inne. Av de største nedturene var en hjernerystelse han pådro seg i en treningskamp som holdt han ute til over nyttår. Comebacket var likevel et høydepunkt: Tre mål og to assist da Stjernen ble slått 5-3 på bortebane! To mål som snudde kampen mot VIF i hjemme-comebacket foran 6000 tilskuere likeså. Likevel, mesterskapet lot vente på seg, og mange fryktet at han ikke skulle få oppleve det før karrieren var over. Det skulle ikke bli noen nedtur, det ble i stedet en av de vakreste historiene skrevet i klubbens rikholdige arkiv av skjebner og øyeblikk.

I 2017-18 fikk han en hel sesong uten skader i et meget solid lag. Det ble en parademarsj med et suverent seriemesterskap som første stoppested. Han ville ikke feire det noe særlig, for det var den store triumfen han søkte. Hele det hockeyinteresserte Hedmarken håpet nesten like mye for hans del, som for klubben og lagets, at det skulle gå veien. Som vi vet, gjorde det det. Foran 7000 mennesker som elsket ham og han elsket tilbake fikk han æren av å heve kongepokalen etter finaleseieren mot Lillehammer. Da trillet tårene, da, både hos han og oss. Det ble tre sesonger til av det. Mer jubel ute i Europa, enda en NM-finale og mer uhemmet kjærlighet fra trofaste tilskuere. Det er vondt og leit at han ikke fikk avslutte på verdig vis foran alle som han har betydd så mye for gjennom alle disse årene. Minnene er likevel sterke og de vil vi alltid ha med oss, både han og vi.

Merci, Christian – Vive le Talisman