-Det startet tilfeldig

For en som vokste opp i Gaspé, en liten by ute på den forblåste atlanterhavskysten i den fransktalende provinsen Quebec i Canada var det aldri spesielt åpenbart at Storhamar skulle bli klubben for den unge Christian. Som for mange andre var det NHL som var målet og drømmen var å spille for provinsens flaggskip Montreal Canadiens. Han kom ganske langt på den veien da han ble draftet av dem i fjerde runde. Det ble noen kamper for farmerlaget også før det begynte å stagnere litt og en ny framtid begynte å avtegne seg.

– Jeg var 23 år og begynte å bli litt frustrert over å spille i ECHL, jeg følte vel at toget mitt hadde gått og trengte nye impulser. En kamerat av meg begynte å snakke om Europa og jeg tenkte: hvorfor ikke? Det var han som først var aktuell for SIL, da klubben så på videoene han sendte over ble de interessert i meg i stedet og lurte på mulighetene. Slik var tilfeldighetene da jeg ble klar for klubben.

Fikk gleden tilbake

Dette ble noe helt nytt. Han hadde aldri vært i Europa og kjente lite til hockeyen her, men det skulle snart bli en lykkelig historie.

– I hele min karriere til da hadde det vært et jag etter NHL. Det var det eller ingenting, samtidig hadde jeg et stort ønske om å leve av å spille ishockey. Da jeg kom hit lukket jeg døra til NHL, det nye målet var å nyte å spille hockey igjen og oppleve ting underveis. Den første sesongen i Storhamar var fantastisk, forteller han.

Jeg ble skikkelig glad i å spille hockey igjen. Jeg lyktes på isen og hadde det bra sosialt utafor. Jeg tenkte ikke på Hamar som noen endestasjon den gangen, men stirret heller ikke på større ligaer og mulighetene der. Det viktigste for meg var å spille og trives! Vi hadde en god sesong og tok oss til finalen. Skal jeg være ærlig husker jeg ikke spesielt mange detaljer fra det året, men å bli kåret til sluttspillets beste spiller, selv om vi tapte, er noe jeg er veldig stolt av!

Trivdes i København også

Det ble med en sesong i gult og blått i den omgangen. I København var det en klubb som satset knallhardt og lokket til seg flere av de beste transatlantene i den norske ligaen, deriblant Christian Larrivée.

– København var herlig, jeg likte meg veldig godt der og det vil alltid forbli et spesielt sted for meg. Jeg traff kjæresten min der og hadde en veldig fin tid. Rødovre hadde et godt lag, men vi klarte bare nesten å vinne pokalen og etter to sesonger raste alt sammen. Klubben gikk konkurs og jeg måtte seg meg om etter noe nytt igjen. Hadde ikke det skjedd, så hvem vet? Kanskje jeg hadde vært der ennå?

Hamar lokket

På Hamar var han ikke glemt, og mange drømte om å se den store canadieren i gult og blått igjen og tanken var ikke fremmed for Larrivée heller.

– Etter Rødovre prøvde jeg meg i Sverige, Västerås i Allsvenskan. Jeg fikk aldri noen godfølelse der, medgir han, å fortsette der var ikke noe alternativ. Jeg begynte å bli voksen, hadde fått meg samboer og følte for å slå meg til ro et sted. Micky Bjerke sendte meg noen meldinger privat og da jeg skjønte at en retur til Hamar var en mulighet var jeg egentlig ikke i tvil. Den største jobben var nok å overbevise samboeren, ler han. Hun var vant til å bo i storbyer og syntes nok at jeg skulle satse litt høyere. Jeg hadde snakket med en klubb i Tyskland, men de fikk problemer og det ble ikke noe mer. Dermed fikk jeg vilja mi og vi dro til Hamar igjen.

Mer om det i neste kapittel som kommer i morgen!