En kamp unna!

Mer av det samme

Vel, i hvertfall nesten. I de to første kampene gikk de ut i hundre, men denne gang gikk det litt tregere. De første minuttene var litt ukonsentrerte og det ble både to utvisninger og et straffeslag i mot de første ti minuttene. Ikke noe av det ga uttelling og faktisk var Storhamar farligst også med en mann mindre.

Så banket Peter Quenneville til med nok et av sine klassiske direkteskudd i overtall og vi var i gang. Anton Karlsson fulgte på med 2-0 etter en fin pasning fra Patrick Elvsveen. Dermed var vi der vi pleide foran andreperiode.

Quenneville-kanon

I all ærlighet var det ikke all verden å berette fra midtperioden. To lag som begynte å bli litt lei konseptet og en del utvisninger som stykket opp spillet er stikkord til utviklingen. Det som derimot virkelig fortjener å nevnes er periodens eneste scoring.

Storhamar startet situasjonen i undertall, men det ble snart fire mot fire av det og som  en naturlig følge av alt et kort overtall. Det var da Peter Quenneville slo til med et av klubhistoriens råeste slagskudd. Han fikk pucken høyt i slottet og klinte til et skudd som slo ut på seismografen på Kjeller i det det knuste inn i krysset! Prosjektilet ble forøvrig målt til 143,2 kilomenter i timen og det var periodens soleklare høydepunkt.