Lørdag hylles Patrick Thoresen for en fantastisk karriere når han får draktnummeret sitt hengt i taket. Vi lader opp til den store dagen med å kikke litt tilbake til den gangen han som pur ung tok de første skøytetakene i seniorkarrieren. En sensasjon fra første bytt!
Forventninger
Han kom ikke uanmeldt, det var ingen stjerne som plutselig falt ned fra himmelen. Ryktene hadde allerede gått ei stund om en helt spesiell ung spiller i yngres som gjerne spilte et årskull eller to over der han naturlig hørte hjemme. Og herjet. Flere fikk med seg en kamp i Dragons Cup for eldre junior (U20 i dag) der han kom inn etter at han var ferdig med en kamp på et yngre lag. Storhamar lå under 0-4 mot VIF og var sjanseløse. Guttungen kom ruslende over fra den forrige kampen sin i gamlehallen og snudde det hele på egenhånd til 5-4-seier! Ett års tid senere trakk han i a-lagsdrakta for første gang. Patrick Thoresen hadde ankommet!
2. oktober 1999 var en dato hvor legender ble født på Hamar. Det var sesongens første hjemmekamp og to debutanter hadde fått plass i Storhamars lineup: Eirik Skadsdammen og den ennå ikke 16 år gamle Patrick Thoresen! Etter alle som hevder å ha vært der burde det nok ha vært litt flere en 1600 tilskuere til stede. Det ble ikke noe blaff, ikke noe jippo, for noen av dem. Begge fikk godt med spilletid ettersom sesongen gikk og viste at de hørte hjemme.
Stjal overskriftene
Tross sin unge alder viste Patrick at han hørte hjemme i seniorhockeyen både fysisk og mentalt. Ei uke etter debuten kom de første poengene i en bortekamp mot Lørenskog. To assist til Tom Erik Olsen ble det, men forsøkene på å sette han opp til å score gikk ikke helt hjem denne gangen. Ventetida skulle imidlertid ikke bli lang. 16-årsdagen nærmet seg da Patrick fikk være med på sin første store manndomsprøve. En usedvanlig brutal kamp mot Vålerenga på Jordal Amfi hvor tre Storhamar-spillere endte på sjukehus.
Noen få dager senere møttes lagene igjen på Hamar. Et skadeskutt Storhamar med vel mye respekt for motstanderen fikk juling på ny, denne gang i scoringsprotokollen. VIF påførte laget deres største tap på nesten 10 år da de vant 8-2. Det ble imidlertid ikke fokuset i mediene etterpå. Overskriftene ble stjålet av guttungen i drakt nummer 88 som frekt og freidig omsatte en pasning fra Carl Oscar Bøe Andersen i et lekkert reduseringsmål til 2-7 i tredje periode. Patrick Thoresen ble den første 15-åringen som scoret i Eliteserien! To dager senere fylte han 16!
VM og gjennombrudd
Totalt fikk han med seg 26 kamper i denne første sesongen. Målet mot Vålerenga ble det eneste, men han la på åtte assists i tillegg. Mens lagkameratene gikk hen og tok klubbens fjerde kongepokal var han imidlertid opptatt andre steder! Patrick var i stedet med U18-landslaget på «B-VM» i Latvia, hvor det selvfølgelig ble opprykk! Talentspeiderne noterte ivrig i bøkene sine, dette var en gutt de ville se nærmere på!
Før den store reisen startet skulle han rekke å etablere seg som toppspiller i Eliteserien. 17 år og endelig med sin egen drakt nummer 41 tok han plass i Storhamars topprekker og med fast plass i powerplay. Han hadde blitt en av de som fikk spille mye når det skulle avgjøres og han avgjorde også! Spesielt utmerket han seg i romjulskampene mot Frisk hvor flere av toppspillerne satt på tribuna med skader. I rekke med to andre unge spillere, Eirik Skadsdammen og Christian Olasveengen, bidro han sterkt til to finfine seire. Likedant da serien ble avgjort i bonuskamper mot Vålerenga. Patrick gikk i front og produserte da dragene dro i fra med to seire.
Ut i verden
Det var klart og tydelig for alle at det var nå man hadde muligheten til å se en av de største talentene klubben hadde produsert spille i gult og blått. Hans framtid lå på et helt annet nivå enn det som kunne tilbys i norsk Eliteserie! I et Storhamar-lag som vant ligaen suverent noterte han seg for 18 mål og 27 assist! Det var fjerde best i lagets interne poengliga, kun slått av stjernene Ole Eskild Dahlstrøm, Tom Erik Olsen og den svenske poengmaskina Henrik Pettersson.
Avslutningen ble tung da Storhamar gikk på trynet i sluttspillet. Ut i tre kamper mot Frisk og bare ei fattig scoring i semifinaleserien var noe som skulle gnage i en karriere som ellers nådde de store toppene og først bli rettet opp helt til slutt! I løpet av sommeren dro han ut og begynte utenlandskarrieren i den canadiske juniorligaen QMJHL. Gjennombruddet kom med Djurgården i den svenske toppligaen noen år senere, før den store drømmen ble virkelighet med spill for Edmonton Oilers og Philadelphia Flyers i NHL. Det var i Russland han skulle få den store stjernestatusen. To ganger Gagarin Cup-mester og en av ligaens mest anerkjente spillere. Hele veien holdt han Storhamar-fana høyt og lovet dyrt og hellig at han en dag skulle komme hjem.
Ringen sluttet
Han var mann for sine ord og etter 17 år på de høyeste tinder kom han tilbake. Historien om det er kjent for alle. Det tok litt tid, men i sin siste kamp for klubben fikk han det han manglet: Kongepokalen! Selvfølgelig lå han bak det avgjørende målet i finalen mot Vålerenga! Da familien for første gang fikk være med og feire en triumf med han var ringen sluttet. Da fikk til og med en den stødige krigeren ei lita tåre i øyekroken. Han var ikke alene om det. Det var mange som mintes den uredde unggutten som respektløst tok seg inn blant menn 25 år tidligere da.
Et eventyr som gjennom prøvelser overvunnet av en vilje av stål og et varmt hjerte og som tåler sammenlikning med det største idrettskarrierene i Norge er ved veis ende. Selv om de største årene ble tilbragt på større scener enn vår egen har han hele tida vært bevisst på hvor han kommer fra og vært en fantastisk ambassadør for klubben. Han har gitt tilbake ved enhver anledning og lørdag får han sin fortjente hyllest!
