Vi fortsetter å bla i CHL-minneboka. Denne gang ser vi tilbake på sist Storhamar spilte 1/8-finale i CHL og det dramatiske oppgjøret mot den svenske toppklubben Skellefteå AIK. Storhamar gikk fra å være døde og begravet til noen sure centimetere unna det helt store!
Norgesmester Storhamar hadde sensasjonelt tatt seg videre i siste runde av puljespillet og slått ut Djurgården i prosessen. Skellefteå AIK, finalister i Sverige sesongen før, hadde blåst gjennom sin. Da det svartgule storlaget fra Nord-Sverige ble trukket opp av hatten var det noe av det tøffeste Storhamar kunne fått, både sportslig og i reiseveg. SAIK var naturligvis stofavoritter da de to møttes til første kamp på Hamar.
Nesten 5000 hadde møtt fram på tribunene, kanskje ikke med det største håpet, men en slik motstander var det jo sjelden man fikk se. Spillere som Jonathan Pudas, Jimmie Ericsson, Oscar Möller og det norske alibiet Mathis Olimb skulle vise seg fram på isen i CC Amfi. De fikk også se et Storhamar som ikke på noen måte duket nakken for navngjetne motstandere. 0-0 etter en jevn førsteperiode ble belønnet med kraftig applaus. Bare 40 sekunder ut i midtperioden glapp det litt, Olimb var på plass og gjorde 1-0 til svenskene. Fem minutter senere braket jubelen løs da Steffen Thoresen kontret inn 1-1. Så gikk lyset.
Altså, ikke i bokstavelig forstand, men på alle andre måter. Storhamar begynte plutselig å gjøre feil og hoste opp pucker de normalt hadde full kontroll på. De ble knallhardt straffet for feilene, nå syntes virkelig forskjellen! I løpet av to minutter og femten sekunder scoret Skellefteå tre ganger! Det var moro så lenge det varte, nå måtte man sørge for å ta seg sammen så det ikke ble stygt. Slik var omkvedet blant både eksperter og menigmann på tribuna.
Storhamar klarte å stabilisere det hele og kom litt mer inn i det mot slutten av perioden. Et overtall tre minutter før pause skapte håp. Enda mer da Victor Svensson feide inn en deilig pasning fra Patrick Thoresen. Jubelen hadde knapt lagt seg da 3-4 satt! Et fantastisk angrep avsluttet av Christian Larrivée gjorde kampen høyinteressant igjen og stemningen var elektrisk!
Skellefteå kom litt i stuss etter dette. Skulle de gå på og få flere mål, eller være litt mer forsiktige og forsvare det de hadde? Storhamar kjente smaken av blod og trøkket til med det de hadde. En av de tingene var powerplay. I serien slet de voldsomt med det, men i CHL var de helt i toppen. Fem minutter ut i tredje periode fikk de sjansen igjen. Patrick Thoresen med en ny smart pasning skapte det hele. Jens Jakobs, som kanskje ikke ellers utmerket seg så mye i sitt korte Hamar-opphold, dunket inn 4-4! Kampen døde litt ut etter dette, men Storhamar hadde likevel gjort et lite mirakel. De ble det første norske laget som ikke tapte mot et svensk ett i en offisiell kamp!
Det rådet konsensus om at bortekampen kom til å bli «a bridge too far». Skellefteå AIK var advart og kom ikke til å undervurdere på noen måte på egen is. I chartret fly sammen med samarbeidspartnere og fans dro SIL i veg grytidlig på morgenen. Mens spillerne hvilte på hotellet ladet fansen opp på byen. Moro skulle det bli uansett.
De skulle vise seg at de gule og blå var de eneste på tribuna som syntes det. Arenaen var nærmest tom ellers da pucken ble droppet. De glade bortesupporterne benyttet anledningen til å lage hjemmestemning av det og fikk snart mer å juble for!
Den ellers magre stemningen hjalp kanskje til med å jevne ut kampen. Etter fem minutter slo Storhamars powerplay til igjen: Steffen Thoresen fikset 1-0! Det var ikke slutt der heller! Selv om hjemmelaget oppskriftsmessig hadde utliknet fire minutter senere var SIL på hugget. Nok en gang med en mann mer på isen hamret Joel Johansson inn 2-1!
Skellefteå var på ingen måte totaldominante og fikk jobbe for maten. De møtte en opplagt Oskar Östlund i SIL-buret som var såpass god at de valgte å hente ham etter sesongen! Det var den ellers utskjelte Bud Holloway som skulle snu det for dem. Canadieren satte to raske scoringer halvveis i perioden. Ledelsen sto seg langt ut i en nervøs tredjeperiode. Storhamar prøvde og våget og hadde hjemmelaget litt på hæla. Med to sekunder igjen åpnet det seg en enorm mulighet. Patrick Thoresen fikk litt rom i mølja foran mål, han prøvde en desperat backhand. Den fikk akkurat for mye luft og svevde noen få centimeter over tverrliggeren. Så nære var Storhamar å ta den svenske storklubben til overtidskamp om kvartfinaleplass.