På grunn av tekniske problemer ble historie-tirsdag til historie-torsdag denne uka! Om ei snau uke, nærmere bestemt onsdag 12. november, skal Storhamar ut i åttendelsfinale i CHL for tredje gang i historien. De er fremdeles det eneste norske laget som har klart å ta seg inn blant de seksten beste i turneringen. Vi lader opp med tilbakeblikk på de gangene SIL har gått videre i Europa og hvordan det har gått!
Fokuset her ligger selvfølgelig på CHL, men vi må begynne litt tidligere. Rundt årtusen-skiftet var Storhamar ofte deltakere i Continental Cup. Ei slags b-turnering for klubblag som etter hvert ble den eneste av slitt slag. Her gikk de videre fra kvartfinalegruppa to ganger. Først ut i 1998 etter å ha slått Nijmegen, Frisk Asker og til slutt arrangørklubben Amiens i en ren finale. Året etter en enda større prestasjon da de slo ut den russiske storklubben Avangard Omsk og et solid hjemmelag i Sheffield Steelers. Begge gangene ble det stopp i semifinalepulja.
Storhamar fikk sin CHL-debut i 2015, selv om det ble sølvmedaljer i både serie og sluttspill sesongen før. Den gangen var det langt flere lag med i turneringen, hele 48, og Norge hadde to plasser. Ingen visste vel helt hva man gikk til, utover hva Oilers og VIF hadde levert året før. Det var hederlig, men uten avansement. Storhamar sjokkerte både Europa og seg selv med fantastiske resultater i det innledende spillet. Med borteseier i Praha og dobbeltseier mot Genéve vant de gruppa si solid. Både de og Petter Thoresens Oilers tok seg videre til 16-delsfinalene. Med fulle hus, masse reisende fans var Storhamar blitt en kjæledegge i turneringen og vant mange nye venner i mange land!
Den gang var det trekning som gjaldt for utslagsrundene og man ble ikke helt enig med seg selv hva man ønsket seg. Marked ville nok helst ha et svensk topplag som solgte billetter, sport noen man kunne ha en liten sjanse til å slå. Sport «vant» da østerrikske Salzburg kom ut av bollen. Vant gjorde også laget! 3-1 på bortebane og 3-2 hjemme førte til avansement! Ettersom Oilers røk ut mot Eisbären var de dessuten Norges eneste representant igjen. Nå ble det også topp motstand i finske TPS med Petteri Nummelin og kompisene.
Dessverre hadde man en del skader og sjukdom inn mot disse oppgjørene, likevel var det nær sensasjon. Etter 20 minutter i den finske hockey-metropolen Turku ledet nemlig de gule og blå hele 3-0! Da skrudde hjemmelaget opp og snudde til 4-3. Et okey utgangspunkt for hjemmemøtet likevel og godt over 5000 møtte for å se. Det ble da også en jevn kamp, som sto på 1-1 helt mot slutten. Jacob Berglund hadde utliknet med et fenomenalt raid som ble kåret til årets mål i turneringen. Storhamar måtte ha et mål til og tok keeper på slutten. Det endte med 1-2 i åpen kasse og ut med flagget til topps.
Som norgesmester for første gang på 10 år i 2018 var CHL en deilig bonus. Den ble enda bedre av at storlag som Djurgården og Tappara ble trukket og to festkvelder i CC Amfi ble resultatet. Man fikk også med seg tre poeng fra disse to oppgjørene. Seier på straffer mot Tappara, hvor Patrick Thoresen knekte all motstand med tre mål i straffekonken! Mot DIF var man nære en ny sensasjon, men 2-0 ble til slutt 2-3 etter sudden death. Over 1000 tilreisende til Stockholm hjalp ikke mot overlegen motstand på borteis. Både Tappara og DIF tok relativt klare seire i returmøtene. Nå sto det på de to kampene mot de tsjekkiske mesterne Trinec i oktober. Begge kunne gå videre om de tok alle seks poengene, samtidig som Tappara tok full pott mot Djurgården.
Storhamar var ikke ferdig med å dra fram sensasjoner i Europa. Tross tunge fravær på backsida matchet de det tsjekkiske storlaget steg for steg. Med noen få minutter igjen sto det 2-2 i flotte Werk Arena og begge lag hadde avgjørelser å ta. Begge måtte jo ha tre poeng og begge vurderte å trekke keeper. Storhamar rakk det først og denne gangen slo det heldig ut! Patrick Thoresen styrte og stelte inne i sona og sendte på en pasning til en åpen Victor Svensson foran mål. Pucken kom ikke dit, men traff ei hjemmeskøyte og gikk inn likevel!
Hjemmekampen ble en parademarsj, igjen ledet av kapteinen med skjegget. Hele 6-2 vant Storhamar og jammen fikk man hjelpa som trengtess også. Selv om Tappara ikke hadde noe å spille for knuste de Djurgården 5-1 og SIL var videre igjen! Denne gangen ble det topp svensk motstand i Skellefteå AIK og det ble faktisk utrolig jevnt! Det så stygt ut da SAIK raste opp i 4-1-ledelse i løpet av noen svake SIL-minutter tidlig i andreperiode i CC Amfi. De blågule reiste seg imidlertid mesterlig og hentet opp til 4-4. I en nesten tom hall i Norrland skulle det avgjøres. Storhamar gikk til verket uten respekt og ledet både 1-0 og 2-1. Hjemmelaget snudde til 3-2, men var langt unna trygge. Fem sekunder før slutt kunne det blitt utlikning, men for en gangs skyld misset Patrick Thoresen. Skuddet fra kloss hold og med masse nett å skyte på gikk akkurat for høyt. Drømmen var over, men stoltheten inntakt!
Ingen levnet Storhamar noen særlig sjanse fire kamper inn i årets turnering. Det hadde kun blitt tre poeng av det og tøff motstand i Brynäs og Bremerhaven gjensto. To heltemodige innsatser ble levert og begge endte med 2-1-seire. Etter at det sa stopp i seriespillet sesongen før var laget tilbake i sluttspillet med kamper i november. Storhamar og CHL er en kjærlighetshistorie og nå står denne historia foran to nye, spennende kapitler. Kan de dra fram nye «mirakler» og ta seg til kvartfinale også? CHL-spesialist Lukko Rauma med to semifinaler og to kvartfinaler på sine fem deltakelser er laget som må slås!
