Eskild Bakke Olsen har hatt en helt spesiell sommer. Det startet med den oppsiktsvekkende VM-bronsen i Sveits og endte med kontraktstilbud fra Ottawa Senators i NHL. Plutselig er drømmen alle guttunger som spiller hockey bærer på innen rekkevidde! Vi har snakket med 24-åringen om det som ligger foran ham i en veldig spesiell sesong og vegen mot å bli den andre NHL-spilleren med Storhamar som moderklubb!
Det hadde gått rykter gjennom mye av sesongen, men ikke blitt noe konkret. Så skjedde ting plutselig veldig fort og samtidig veldig sakte! Vi lar Eskild ta oss gjennom timene som gjorde ham til NHL-spiller!
-Jeg hadde vært i bryllupet til Simen André (Edvardsen) og var på veg hjem til Sverige da agenten min ringte og sa det hadde kommet et tilbud. Jeg kom meg hjem til leiligheta, takket selvfølgelig muntlig ja gjennom agenten min og ble sittende der og vente. På grunn av tidsforskjellen lå jo de der borte og sov, så det skjedde jo ingen ting med det samme! Det var dessuten en deadline å forholde seg til så det ble litt stressende ettersom klokka gikk. Ikke var det direkte enkelt å få gjennom signaturen heller, de holder jo på med fax og greier borti der ennå og det er det i hvert fall ikke i to-romsen min i Linköping, men vi fikk tak i en til slutt og fikk over signaturen et kvarter før fristen!
Hvordan føltes det alt var i havn?
-Det var en skikkelig rar følelse, medgir Eskild. Det var jo en guttedrøm som gikk i oppfyllelse, men samtidig hadde det vært så mye styr og det hadde gått så fort at det var litt vanskelig å ta inn. Først var jeg vel mer lettet enn glad, og fikk fort mye å tenke på! Etter hvert fikk det tid til å modnes og sida da kom godfølelsen også!
Eskild sin karriere har så langt foregått i kjente omgivelser. Først i Storhamar hvor han vokste opp og fikk sjansen på a-laget for sju år sida. De tre siste sesongene med BIK Karlskoga (Allsvenskan) og Linköping (SHL). Det har skutt fart i tingene for en som, i følge far, Tom Erik, ikke løper etter bussen, men venter på neste!
-Det stemmer nok at jeg alltid har vært litt ustressa, ler han. Jeg har vel fått klengenavnet «Mañana» av en grunn. Vi tar det i morra! Men, ja, pila har pekt greit oppover de seneste sesongene. Det har vært en rask og bratt stigning på kurven og det var det jeg prøvde å få til med å bytte når jeg gjorde. Å dra fra Hamar var det tøffeste, for jeg hadde det så bra her og elsket alt, men jeg trengte å komme ut for å se at det var en større verden der ute!
Selv om det har gått fort opp og fram for teknikeren må han medgi at det ikke bare har vært lett heller: -Jeg har fått meg noen skikkelig på trynet underveis, men det har vært med på å gjøre meg bedre og stiler meg bedre forberedt til det jeg skal ut på nå.
Et steg på vegen: Første seniormålet kom i Grünerhallen høsten 2019!
Nå går altså turen ut av komfort-sona for alvor. Forskjellene er ikke så store på Norge og Sverige når det kommer til alt rundt, livet i garderoben og de tingene. Selv språket blir noe helt annet. Spent?
-Det er noe av det jeg har tenkt mest på og forsøkt å forberede meg på. Den kulturforskjellen og hvordan best få det til å stemme på den måten. Her i Skandinavia føler jeg at vi er veldig lojale og setter laget og klubben først alltid. Der er det mer hver mann for seg og sikre sitt eget først og fremst, det er mange om beinet og bare en får spille i hver posisjon. Det blir nok litt med «jaget foran laget» og det blir en omstilling. Jeg har snakket med flere som har erfaringen, men får to forskjellige svar: Enten at jeg må inn og markere meg og krige eller bare være meg sjøl! Patrick (Thoresen), Mats (Zuccarello) og Emil (Lilleberg) har vært gode å ha i prosessen, de har jo vært med på det her sjøl, så jeg har snakket mye med dem. Man hører jo mye rart om hva som skjer borti der, jeg har alltid vært sånn at jeg liker å løse ting på min egen måte på godt og vondt. Språket går greit, engelsken sitter bra, jeg har jo spilt sammen med canadiere her og der og det har gått veldig greit med kommunikasjonen der, så den biten frykter jeg ikke!
Eskild har et edruelig forhold til muligheter og begrensninger for det han skal ut i denne høsten og vinteren og er forberedt på gå en lang veg for å oppnå drømmen.
-Jeg har fått en mulighet til å oppnå drømmen, nå begynner jobben. Det er nok ganske mange som står i køa foran Olsen fra Hamar, signert som free agent og udraftet, mener han. Høye draftvalg de vil se i aksjon, folk med en del millioner på bok og kamper i ligaen som skal ha sitt. Jeg er forberedt på å måtte jobbe meg til sjansen. Det er i grunn det samme om den kommer i oktober eller i siste seriekamp, jeg skal være klar når jeg eventuelt får muligheten! AHL er ikke akkurat noen kokkosliga det heller, så jeg tenker jeg får testet meg skikkelig der og.
Han forteller videre om god oppfølging under sommeren og at klubben har vært i kontakt flere ganger siden han signerte: -Jeg har fått gode tilbakemeldinger på hva de forventer, hva jeg bør jobbe med og hvordan de ser for seg ting. Både de og jeg vet jeg kan spille hockey, det handler mest om å tilpasse seg. Det blir en tempoøkning, men det har det blitt for hvert steg oppover jeg har tatt og det har jeg håndtert. Det man mangler der kan kompenseres med å være smart. Det blir mye å jobbe på detaljer og stille best mulig forberedt. De spiller jo på liten is der, og det er jeg vant til. Halve ligaen her spiller på det og det er litt mindre rom å dekke, så det passer egentlig bra.
Det er en stor mulighet playmakeren fra Martodden har fått, men også et stort eventyr han skal ut på.
-Å skulle spille i hockeyens hjemland er noe ekstra. Forholdet til hockey borti der er noe helt eget, en folkesport og nesten en religion. Det skal bli skikkelig kult å være en del av. Det går jo litt begge veger også, man må gi av seg sjøl for å bli en del av det, ikke bare delta. Det har vært viktig for meg uansett hvor jeg ha spilt. Vise at man setter pris på klubben og alle rundt, gi alt for dem og vise kjærlighet tilbake til de som gir det til klubben. Så hjelper det selvsagt å være litt god og da, flirer han!
Reisen over Atlanteren starter i begynnelsen av september og en rekke camper før seriespillet drar i gang i starten av oktober.
-Jeg bestilte flybilletter her om dagen, da ble det plutselig litt mer alvor, forteller Eskild. Han setter snuta mot den nye hverdagen sammen med samboeren, så han står ikke alene på fremmed jord. Først er det rookie camp, så er det diverse camper hvor troppen blir kuttet ned litt og litt før troppen som starter sesongen i NHL blir satt. Jeg skal klore meg fast så godt og lenge det går, men vet at hverdagen min blir i Belleville (farmerlaget i AHL). Der er man bare en telefon unna, så det gjelder å være klar om og når sjansen byr seg. For det å spille i NHL er selvfølgelig målet, så får vi se om jeg når det raskt eller om jeg må gå en lenger veg for å komme dit, men jeg skal gjøre alt jeg kan for å få det til!
I sommer har Eskild forberedt seg sammen med Storhamar-gutta og har vært på is med dem hele forsesongen. Han spår mer moro i vente for hockeyglade hedmarkinger!
-Jeg har vært med her i hele oppkjøringa og har kjempetrua på dette laget. Sida vi gikk på is for tre uker sida har vi ikke hatt ei eneste dårlig trening. Det er solide gutter som har kommet inn i laget og jeg mener det ser veldig bra ut. Jeg tror det blir mye gøy for de som kommer og ser her igjennom vinteren også! Jeg kommer selvsagt til å følge med fra Canada også, Storhamar er jo uansett klubben min og der hjertet er. En dag kommer jeg hjem!