Det startet som neste steg i karrieren og har blitt til en æra! Da en pur-ung Martin Rønnild skulle ta steget inn i seniorhockeyen falt valget på Storhamar. 10 år senere har han spilt 500 kamper for klubben og er like stolt over å dra på seg drakta som han var første gangen! Vi har tatt en prat med en av gullalderens hjørnesteiner og store profiler i anledning jubileet!
Vi starter med å spøre om han den gangen han kom hit hadde sett for seg at han skulle sitte her 10 år senere og snakke om 500 kamper i gult og blått?
-Nei, det hadde jeg ikke sett for meg, medgir han bestemt, men med et smil og fortsetter. Jeg hadde jo dratt ut tidlig og gått på akademiet til Brynäs. Veien til a-laget der var lang, så jeg så at jeg måtte vende hjem for å ta neste steg. Storhamar var et topp-lag også den gangen, så det føltes som et bra valg. Målet var jo hele tida å dra ut igjen, men sånn har det ikke blitt foreløpig! Å sitte her med 500 kamper for en klubb som har vært dominerende i de snart 11 sesongene jeg har spilt her er selvsagt en stor ære og noe jeg setter høyt!
Praten går fort inn på hvordan det var å komme til Hamar og pangstarten med seniordebut i CHL.
-Jeg kom til Hamar i tide til starten av sommertreninga. Da hadde de ikke noe bosted klart til meg så jeg skulle bo hos Jostein (Smeby, materialforvalter) ei stund. Da jeg kom dit hadde de fest, så det ble jo en pangstart det, ler han! Jeg ble vel også med i russetida med noen av unggutta ganske fort der og ble godt tatt vare på av Mathias Saxrud, så det gikk seg fort til. Jeg hadde jo bodd alene i tre år allerede så jeg hadde rukket å bli litt voksen.
Når det gjaldt den etterlengtede seniordebuten, var det snakk om å starte på den dype enden av bassenget: Sparta Praha i CHL! Hva sitter igjen fra den opplevelsen?
-Det var jo først og fremst veldig kult, den opplevelsen med de kampene sitter godt i ennå, vi gjorde oss skikkelig bemerket og fikk oppmerksomhet fra hele Europa. Det gikk greit å spille og det ble vel et mål i debuten også? Det kan bekreftes at Storhamars nye nummer 22 utliknet til 2-2 rett før slutt i andre periode assistert av Christian Bull som er tilbake i klubben i år!
Gjennom 10 år i en klubb er det naturlig at det blir både store øyeblikk, noen vonde minner og en og annen hendelse som kaller på latteren også! Vi ber om en gjennomgang av de store og litt mindre tingene som har skjedd underveis!
-Oppturene er åpenbare: Tre NM-gull, det blir ikke større enn det! Det var noen år i starten der vi underpresterte litt og slet med å komme helt fram, men siden vi endelig tok gullet i 2018 har vi vært helt der oppe hele vegen, det har vært mye moro! Av nedturer er det egentlig ikke så mange, men å ryke i sjuende finale i Stavanger i 2023 var fryktelig! Ellers er det sånne ting som skader som har vært kjipt, men det kommer man jo ikke utenom. Å miste hele perleraden da jeg fikk pucken i munnen på Jordal Amfi for eksempel var ikke akkurat noe høydepunkt.
To øyeblikk som kommer opp i samtalen involverer begge kamper mot moderklubben Stjernen. Den første bare et par uker etter uhellet på Jordal da han senket de røde og hvite med et kjempemål i sudden og leverte et legendarisk intervju etterpå: – Ja, den husker jeg skikkelig godt! Jeg fikk pucken ute på sida, den spratt opp og jeg bare kastet ut kølla og slo den inn med ei hånd på tennis! Da tok det litt av og det ble vel muligens noe om Stjernehallen og rotter i intervjuet på TV2 etterpå, flirer han!
Overskrifter ble det også da han kjørte over lillebror Sander hjemme i CC Amfi og endte med fem kamper karantene! -Ja, huff, det var jo ikke så bra da, men det har jo blitt litt morsommere med åra! Det var ikke meningen at det skulle gå så hardt for seg, og kanskje litt oppkonstruert hele situasjonen. Vi var flere som hadde brødre på andre lag og det gikk litt sport i at de ikke skulle spares av den grunn. Jeg satte vel standarden litt vel hardt der. Det var ikke noe kult da han lå der og hev etter pusten, jeg var ikke så høy i hatten da. Når det har gått av litt tid så er det jo en god del morsommere og ei fin historie, innrømmer han!
En siste ting som må nevnes i kategorien kom i hans første VM for det norske landslaget og ei takling som smakte ekstra godt!
-Det var i det første VM-et jeg var med, vi spilte mot USA som hadde en del NHL-spillere i troppen. Jeg fikk inn et godt treff på kapteinen deres (Seth Jones fra Florida Panthers) og han forsvant opp i spillerboksen deres med skøytene opp! Det var en helt ålreit følelse, kan jeg si! Han lo litt av det sjøl etter kampen også, faktisk!
NM-gullet i 2018 er en soleklar opptur!
Med hele seniorkarrieren i samme klubb har Martin rukket innom alle plasser i hierarkiet. Fra en fersk 19-åring nederst på stigen til å være del av kapteinsteamet i dag. Han har gått vegen fra læregutt til å selv være en av de som bidrar med sin erfaring til de som kommer opp.-Jeg har vært veldig heldig å få spille med mange gode spillere gjennom årene her. Ikke bare gode spillere, men som også har delt av sine erfaringer og satt standarder å følge opp. Patrick Thoresen må nevnes i særdeleshet her, han var flink til å hjelpe og bidra ikke bare på det sportslige, men livet generelt. Han har jeg mye å takke for, sier Rønnild ydmykt.
Og nå er du selv en av de som skal lære videre?
-Ja, det er en sirkel det der! Å kunne gi videre det man har lært og erfart er en fin ting og når man klarer å bevare det i en klubb så gir det gjerne suksess, kontinuitet og lærdom som går fra generasjon til generasjon. Det er en viktig jobb som vi som begynner å bli voksne må være flinke til å ta videre!
Han legger til at spill på internasjonalt nivå er noe som har vært ekstra viktig for utviklingen: – Å spille mot de aller beste, enten i VM eller CHL er veldig utviklende og inspirerende. Man lærer alltid mest av å spille mot folk som er på et høyt nivå og det man ser er at det ofte er de små detaljene som er de avgjørende, det er alltid noe å plukke opp!
Intensitet og trøkk er sentrale ord i beskrivelsen av Martin Rønnild!
Martin Rønnild er et synonym for innsats, intensitet og vilje i Storhamar-kretser. Hvilke kamper har vært morsomst å spille og hvem har vært den tøffeste motstanderen?
-Jeg har alltid likt å spille på Jordal, samme om det var den gamle eller nye. Det blir fort elektrisk der og folk sitter oppå deg. Det blir ofte de tøffeste kampene også, det er det som passer meg aller best. Kampene mot Vålerenga og Stavanger er noe ekstra og der jeg kanskje får ut det beste av spillet mitt. Samme med CHL, legger han til. Storkamper og sluttspill hvor man må være påskrudd hele tida, hvor det blir intenst og det smeller litt, da trives jeg godt!
Den tøffeste motstanderen er jo lett, og heldigvis slipper jeg å spille mot han nå for tida! Det er selvfølgelig Andreas Martinsen. Han er knallhard, understreker Martin! Han er vi alle skikkelig glad for å ha på laget, han er en sånn spiller som kan snu kamper nesten på egenhånd. Når det sklir ut litt og han går ut og setter standarden snur det i løpet av et par bytt!
Nå står vi ved en milepæl hvor du er bare den 13. i historien som har passert 500 kamper for Storhamar. Hvordan ser du på framtida, det er jo fremdeles mange gode år igjen!
-Det er først og fremst spesielt når man tenker over det tallet, det er noe jeg er veldig stolt av! Jeg har jo for lengst blitt Storhamar-gutt og Hamar er hjemme. Likevel finnes det en liten drøm om å få seg en liten tur ut i verden, som alltid har vært ambisjonen. Det er ikke sikkert det skjer, men jeg føler det er viktig å ha den drømmen som en motivasjon! Ellers er jeg veldig glad i å spille for Storhamar og er like stolt av å dra på meg trøya i dag som jeg var for ti år sida! Å spille for mætt fjøs og vinne med Storhamar er fantastisk stort, så det vil jeg gjerne fortsette å gjør også!
Vinne etter å ha avgjort i sudden death?
-Ja, det er aldri feil det, ler jubilanten, som vet godt hvordan det føles!