Enveiskjøring med lykkelig slutt

4-0 forteller en historie om en solid bortekamp, likevel forteller det ikke alt. Storhamar var nemlig fullstendig overlegne i 3 x 20 minutter i Eidsiva Arena, uten å få helt uttelling for det. Først med to mål de siste fem minuttene begynte resultatet å noenlunde gjenspeile det som faktisk hadde forgått på isen. En forrykende forestilling av de gule og blå!

Bunnsolid førsteperiode

At Storhamar kommer tøft ut er ingen nyhet, men denne gangen bare fortsatte de å male på omtrent hele perioden! Med unntak av et overtall til Lillehammer var de gule og blå for det aller meste i offensiv sone i åpningsperioden. Det var i grunn bare tilfeldigheter som gjorde at det ikke ble et mål eller to i starten. Det var stolpetreff, like utafor og ei reddende kølle for åpent mål. Lillehammer hadde en mulighet i overtall, men den tok Trym Gran seg av.

Det var vel egentlig bare et spørsmål om tid før det kom mål og når det først skjedde kom det to på kjappen! Drøye sju minutter før pause var Patrick Thoresen frampå foran keeper og styrte en knallhard ispuck fra Eirik Salsten opp i mønet! Dommerne syntes den var så fin at de ville se den på video og konkluderte med at alt hadde gått for seg som det skulle. Bortefansen hadde knapt rukket å hylle kapteinen før det var Peter Quenneville sin tur til å få jubelen. Samme rekka valset opp og målkongen avsluttet presist! Da tok hjemmelaget timeout, men det forandret ikke så mye. Det kunne fort blitt et mål eller to til før pause også.

Utrolig nok målløst

Storhamar bare fortsatte i samme sporet. De startet i overtall og fikk snart fem mot tre. Det er imidlertid ikke lettest å starte i overtall, så de fikk ikke til det helt store der. I fem mot fem fortsatte de imidlertid å kjøre på. Det ble sjanse etter sjanse, men på sett og vis ville ikke pucken i mål. En grunn var keeper Kral som dro fram noen fenomenale redninger og da han ble overlistet var tverrliggeren til hjelp.

Hjemmelaget var knapt nok over rød, og kun ved et par tre anledninger var de nede i enden til Trym Gran og fikk fyrt av noen avslutninger. Nei, det var nede hos Kral det skjedde, men samtidig ikke skjedde. Selv om pucken ved et par anledninger lå og danset i målgården ville den ikke inn, dermed var det fremdeles kamp, i hvertfall resultatmessig, da lagene gikk i garderoben for andre gang.

Fikk betalt til slutt!

Lillehammer måtte fram for å ha noen mulighet overhode. De prøvde, men ble kontant stoppet for det aller meste. Deres beste sjanse kom i overtall, men da skjøt de over fra godt hold. Storhamar hadde stort sett også nå overtaket, men stadig ville ikke det forløsende målet komme. Nok en gang kom og gikk et overtall hvor bare målet manglet. Men så, til slutt.

Jacob Berglud og Eidsiva Arena er en historie som går langt tilbake i tid. Selvfølgelig var det svensken som skulle sette målet som avgjorde hele sulamitten med fem minutter igjen å spille! Han fikk pucken ute på sida og fra ganske skrått hold banket han den opp i nærmeste kryss (med pling)! Igjen ville dommerne ta en kikk, men alt var i orden og poengene kunne puttes i innerlomma. Som et kirsebær på toppen var Eirik Salsten framme og kronet en god kamp med å lure inn en puck mellom beina på «umulige» Kral! Seier nummer 20 på rad var et faktum!

Kampfakta:

Lillehammer – Storhamar 0-4 (0-2, 0-0. 0-2)
Eidsiva Arena, 1853 tilsk.

1. periode:
0-1 (12.45) Patrick Thoresen (Eirik Salsten, Maxim Trépanier), 0-2 (13.40) Peter Quenneville (Thoresen, Salsten)

2. periode:
Ingen scoringer

3. periode:
0-3 (54.44) Jacob Berglund (Andreas Martinsen, Stefan Espeland), 0-4 (59.58) Salsten (Quenneville)

Skudd: 14-51 (4-18, 4-20, 6-13)
Dommere: Robert Hallin og Per Gustav Solem
Utv. LIK 3 x 2 min SIL 2  x 2 min.