Vi går tilbake til en helt annen verden i denne ukas historiespalte. En tid hvor Storhamar var «små» og ferske og måtte lære underveis. Historien dreier seg om serieåpninga i 1982 og den første reelle testen av Storhamar Ishall!
Nykommer vs favoritt
Helt uten erfaring med spill i den øverste divisjonen var ikke Storhamar. De hadde allerede prøvd seg et par sesonger mot slutten av 70-tallet. Nå var det likevel annerledes. På de tre sesongene de hadde vært borte hadde hockeyen vokst en hel del. Publikumssnittet hadde nær doblet seg for ligaen totalt, som et eksempel. Utviklet seg hadde også Storhamar gjort. De hadde fått sin egen hall, innviet med opprykk sesongen før, og satset mot å etablere seg blant de beste. I serieåpningen skulle de møte mesterskapsfavoritt Sparta hjemme på Hamar. Det ble en kamp i skjæringspunktet mellom det som hadde vært og det som skulle bli!
En ny hverdag
Sist Storhamar hadde vært oppe var det et lag som utelukkende besto av lokale spillere som entret isen. De spilte utendørs for et heller beskjedent publikum av spesielt interesserte. Den første sesongen måtte de til Danmark for å få is under skøytene før seriestart. Nå lå forholdene til rette med egen hall, en dyktig og merittert trener i Hans Westberg og spillere hentet utenfra for å forsterke laget. Det vil si, stammen i laget var egne produkter av forskjellige generasjoner, men med fem mann utenfra. De svenske talentene Claes Westberg og Mikael Ståhl fra Färjestads juniorlag, Øystein Tronrud fra Lillehammer, Stein Yttereng fra Astor i Trondheim og keeperen Lars Midtlien fra Furuset. Det var ikke lenger bare å henge med så godt det gikk som gjaldt. Storhamar skulle bli et etablert 1. divisjons-lag.
Starten på vegen
Rammene var på plass, men innholdet måtte utvikles og jobbes med. Arbeidet med å få inn sponsorer til å fylle vant, drakt og klubbkasse lå i stor grad på trener Westberg – klubbens eneste fast ansatte! Tribunene måtte også fylles med nyfrelste hockeyfans. Til nå hadde de som møtte opp nærmest kunne klassifiseres som en middels sekt. I den første sesongen i egen hall var det på det meste 500 tilskuere som møtte opp på kampene. Westberg var ute i avisa og etterlyste en fast supportergjeng. Noe sånt fantes ikke på Hamar og det var det første stedet den svenske treneren hadde jobbet som noe sånt ikke forefantes. Sparta ble meldt å komme med rundt 1000 (!) tilreisende fans og han fryktet det ville bli som en bortekamp å regne for hans mannskap.
Trener Hans Westberg med to av sine beste menn: Erik og Per Arne Kristiansen. Dette var forøvrig første gang Storhamar spilte hockey i gule og blå drakter!
Fra asken til ilden
I dag er vi godt vant til at det eneste spillerne trenger å tenke på er kampen og jobben sin. Støtteapparatet og en liten hær av frivillige sørger for resten. Slik var det ikke i 1982! Spillerne kom rett fra jobb og før de fikk satt seg i garderoben og begynt å forberede seg for kamp måtte de trå til for å få arrangementet på beina. De sjauet kasser med brus og andre forfriskninger til kioskene så de skulle ha noe å selge når dørene åpnet. Det hjalp på nervene, ifølge noen av de involverte, men var neppe det beste for maks ytelse ute på isen! Det trengtes virkelig å fylle opp også, for med drahjelpa fra Sarpsborg ble det suveren publikumsrekord for hockey på Hamar! Litt over 2000 løste billett til oppgjøret. Det eksakte antallet fikk man ikke da telleapparatene var i bruk på Hamar Mart’n!
Mester’n ble forbanna!
Sparta med kanoner som Lars Erik Esbjörs, «Djura» Olsson og Geir Myhre var selvsagt storfavoritter før oppgjøret. De fikk imidlertid ingen lett reise i en kamp preget av hardt spill og mange utvisninger. Storhamar hang godt med og ledet til og med 3-2 tidlig i andre periode. Så gikk rullegardina ned for en ung og, ellers, lovende Erik Kristiansen. Dommer Alfred Fischer hadde gitt gul nummer 20 en to-minutter han ikke var enig i. I meningsutvekslingen som fulgte fikk Fischer siste ord da han sendte Mester’n i garderoben. Med den kreative kraften i angrepet borte falt Storhamar litt sammen. Sparta snudde kampen i overtallet og dro fra. 4-8 var resultatet på tavla da alt var slutt. Storhamar hadde vist både at de hang med på nivået, men at de også hadde mye å utvikle for å være med på ordentlig. Både på og utafor isen!
