Som oftest ser vi tilbake på store prestasjoner og gode minner fra historien i denne spalta. Denne uka gjør vi imidlertid et unntak, inspirert av en åpningsrunde full av overraskelser. Storhamar-seire mot noen som helst har liksom ikke vært sjokkerende sida tidlig 80-tall, så da måtte vi gå for et tap for å være på tema. Det ble ett som fremdeles sitter i det kollektive minnet for voksne SIL-fans. Bli med tilbake til serieåpninga 1991 og tidenes første mjøsderby på Elitenivå!
Storfavoritter
Lillehammers ankomst hadde allerede vært meldt i flere år. Etter åpningen av Kristins hall og OL-tildelingen hadde det vært en økende hockeyfeber i Sør-Gudbrandsdal. Laget hadde fått vinger og flydd fra en anonym tilværelse på nivå tre og rake vegen opp i Eliteserien. På vegen hadde brødrene Bergseng og Øystein Tronrud vendt hjem for å lede troppene. Tre karer som hadde gjort sin karriere i gult og blått og fått hockeyinteresserte lillehamringer til å reise i relativt stort antall til Storhamar ishall for å se sine helter i aksjon. Nå skulle det hele krones med en ankomst som rystet hockey-Norge.
Som etablert topplag i Eliteserien og enda mer etablert som topplag var Storhamar soleklare favoritter. Også på Hamar hadde det startet en satsing med OL-mønster. Den nye hallen som var planlagt og snart under bygging hadde påvirket både interesse og økonomi på en slik måte at laget kunne forsterkes kraftig. Petter Thoresen, Rune Gulliksen, Pavel Setikovsky og en hjemvendt Åge Ellingsen gjorde at Storhamar ble nevnt som en reell utfordrer til titlene. Alt skulle ledes av suksesstrener Lennart Åhlberg. Den nye tiden skulle starte her, ekspertene var samstemte i at dette var tidenes beste Storhamar-lag!
Gryende OL-feber
OL var altså en sterk pådriver for hockeyfeberen rundt Mjøsa i disse tider og en direkte årsak til at Lillehammer hadde fått det løftet som tok de til Eliteserien for første gang. Allerede i 2. divisjon hadde de begynt å trekke publikum som lag langt oppe i systemet misunte dem. De hadde jublet seg gjennom 1. divisjon med hele byen i ryggen og nå var de klare for hovedretten. Det første mjøsderbyet på 10 år, det første innendørs (!) og det første på toppnivå. Opplendingene var klart bedre besatt enn de fleste nykommere både før og siden, men manglet vel litt for mye både på erfaring og bredde til at noen så for seg det helt store. Forventningene var det likevel ikke noe i vegen med. Billettene ble revet vekk både hos hjemme og bortefans. De som møtte opp på kampdag med håp om å få kjøpt i døra måtte gå skuffet hjem. Med 3515 tilskuere var den nye eliteseriearenaen smekkfull!
Vilje slo talent
Storhamar var spillemessig best fra start, men uttellingen lot vente på seg. Mot spillets gang var det hjemmelaget som tok ledelsen seks minutter før første pause. Lars Bergseng, assistert av storebror Arne, tente publikum med det powerplaymål. Storhamar-debutant Petter Thoresen ga tilsvar 40 sekunder før pause. Et viktig mål, også det i overtall. Nå så det ut til at kampen hadde satt seg og Storhamar viste hvorfor de hadde favorittstempelet. Seks minutter ut i midtperioden hadde de revet til seg en 3-1-ledelse og full kontroll på kampen. Bare en opplagt Mattis Haakensen i LIK-buret hindret de gule og blå å dra i fra i protokollen.
Kanskje var det et lite tilfelle av hockeyarroganse som slo inn. Storhamar ble for trygge på sin egen fortreffelighet og ikke klar for et stormangrep fra hjemmelaget i den tredje perioden. LIK-trener Lenny Eriksson, som hadde fått sparken i SIL høsten før, hadde i hvertfall klart å tenne sine nye gutter til kjempedåd. De gikk ut, vant alle dueller og satte voldsomt press på SIL. Etter sju minutter reduserte Øystein Tronrud og tre minutter senere utliknet Arne Bergseng. Det kokte i Kristinshall. På tribunene og under Storhamar-hjelmene. Fem minutter før slutt satte eldstemann Bergseng krona på verket da han slo inn en retur til 4-3 og avgjorde kampen.
En vekker
Storhamars beste lag noen sinne hadde startet med en praktfiasko. Under overskrifta «Stjerne smellen», inspirert av datidens ledende lørdagsunderholdning på NRK tildelte HA en ener på terningen og beskrivelsen papirtigre. Nedturen ble imidlertid snart snudd til opptur og man endte til slutt med sølvmedaljer i serien. De tre neste mjøsderbyene ble vunnet og skapet satt på plass, men akkurat denne kampen lever i minnet på godt og vondt, alt ettersom hvor i Innlandet du kommer fra.
