Sluttspillhistorikk: VIF

Selve NM-finalen: Storhamar mot Vålerenga! Selv om det er 17 år sida sist de to erkerivalene sist gjorde opp om HM Kongens pokal er det fremdeles et helt spesielt sus over nettopp dette oppgjøret. Totaldominansen til disse to mellom midten av 90-tallet og langt ut på 2000 har gjort dette til en evig klassiker!

Denne sesongen

Storhamar vant fire av fem kamper mot Vålerenga i årets seriesesong. Det startet med 4-0 seier hjemme i oktober, før det ble tap 1-4 på Jordal rett før landslagspausa i november. Før jul trakk SIL det lengste strået i straffekonk på egen is og vant 5-4. Martin Johnsen var den eneste som klarte å sette pucken i mål på 20 straffeslag! De to siste oppgjørene vant Storhamar med store sifre: 6-1 på Jordal Amfi og 8-0 på Hamar!

Poengkonger og målvakter

Jacob Berglund har levert mest poeng mot VIF denne sesongen med sine åtte (4+4). Peter Quenneville med sju (4+3), Andreas Martinsen og Eirik Salsten følger etter med seks (3+3)

For Vålerenga har fire spillere notert seg for tre poeng hver: Mika Partanen og Pontus Finstad (2+1), Mathis Olimb (1+2) og Andrew Nielsen (0+3)

På målvaktsfronten har Markus Stensrud 90,7 i redningsprosent og 2,4 mål mot i snitt på to kamper mot VIF. Alex D’Orio hold nullen i sin ene.

For VIF har Tobias Breivold 85,9 % og 4,42 mål mot i snitt på fem kamper, mens Joona Partanen har 88,1 % og 6 mål mot i snitt på en periode mot Storhamar.

Special teams

Storhamar har scoret tre mål på 24 overtallsforsøk mot VIF og har en uttellingsprosent på 12,5. VIF på sin side har scoret en gang på 21 forsøk og har 4,8 % i uttelling. Storhamar har scoret ett mål i undertall-

Publikum

27 813 tilskuere har sett de fem oppgjørene lagene mellom denne sesongen, det gir et snitt på 5562 pr kamp.

De tre kampene på Hamar trakk totalt 17 267 tilskuere som gir et snitt på 5758. Würthkampen 5. desember trakk hele 6123 tilskuere, sesongens beste tall så langt!

I Oslo kom 10 537 tilskuere på de to kampene som gikk der og snittet ble 5268. Lørdagskampen i januar, hvor VIF måtte vinne for å henge på SIL, trakk flest med 5287.

Tidligere sluttspillmøter

1991: Semifinale – Vålerenga – Storhamar 2-1

Det første sluttspillmøtet endte med tre hjemmeseire. Storhamars bidrag var en voldsom 8-5-seier på hjemmebane i en kamp hvor Erik Kristiansen scoret fire mål. Skillematchen i Oslo Spektrum endte imidlertid med 7-3-tap etter at keeper Svein Harald Arnesen fikk matchstraff i første periode!

1993: Semifinale – Vålerenga – Storhamar 2-1

Omtalt som tidenes sluttspillserie den gangen. Storhamar hadde sikret seriegullet mot nettopp VIF et par uker tidligere, men sluttspill var fremdeles sluttspill. VIF vant den første 3-2, så slo Storhamar tilbake med samme resultat på egen is etter sudden death. I skillematchen hentet de gule og blå opp 1-3, men glapp på en utvisning for seks mann på slutten.

1995: Semifinale – Vålerenga – Storhamar 0-2

En klassiker av en serie hvor  Storhamar la grunnlaget for sitt første NM-gull. De startet med å vinne 4-2 på Jordal Amfi. Hjemme ledet de både 3-1 og 4-2, men ble hanket inn og mått ut i sudden death for å få et vinnermål. Det fikset Mester’n på ikonisk vis og sendte SIL til finale mot et Stjernen som ikke hadde noe å stanse de med.

1996: Finale – Vålerenga – Storhamar 0-3

Det første skikkelige mestermøtet, selveste NM-finalen. Storhamar hadde allerede slått VIF to ganger i kvartfinale-pulja og bare fortsatte her. Etter å ha vunnet kamp en etter et Martin Åhlberg-mål i sudden flesket de til med hele 6-1 på hjemmebane foran rekordpublikum på 6225. VIF kom best i gang i kamp tre, men Storhamar snudde til 2-1 på ni sekunder i starten av andre. Det ble etterhvert til 4-1, før hjemmelaget satte inn sluttspurten. Det holdt bare nesten og Patrick Eide smekket 5-3 i tom kasse!

1997: Finale – Storhamar – Vålerenga 3-1

Tidenes mest suverene Storhamar-lag mot et sterkt VIF som hadde funnet formen utover i sesongen. Det ble drama fra første kamp som ble avgjort i overtall fem sekunder før slutt. VIF slo tilbake og påførte SIL deres første tap siden oktober i kamp to. I et antiklimaks av en kamp tre scoret SIL det eneste målet i kampen i første periode. Etter en god SIL-start i kamp fire måtte Jim Marthinsen på jobb for at det skulle holde. Det gjorde det og endte til slutt 4-1. Jimmer’n fikk selv hente sin 10. kongepokal!

1998: Finale – Vålerenga – Storhamar 3-0

Etter fem vonde år uten pokal slo et topptungt VIF hardt tilbake. Finalen ble aldri spennende da SIL ikke kom opp på nivå. 6-3, 5-1 og 6-2 ble resultatene da oslogutta fikk lett match. Erik Kristiansen spilte sine siste kamper og scoret sitt siste mål i hjemmekampen.

1999: Finale – Vålerenga – Storhamar 3-2

Storhamar så ut til å stikke av med det hele da de vant de to første kampene. VIF-vrakede Sergei Pushkov tok revansje med hattrick i 3-2-seieren på Jordal i kamp 1, mens Tomas Berg og Ole Eskild Dahlstrøm herjet i en 6-2-seier hjemme. Så tok SIL-kreftene slutt og VIF snudde med tre strake seire.

2000: Finale – Vålerenga – Storhamar 1-3

Storhamar fikk revansje da de tok milleniumspokalen. VIF hadde hubris og champagne med klubblogo og mesterskapstittel påtrykt, det gikk gæli. Etter at de vant norgeshistoriens til da lengste kamp etter 106 minutter i første snudde det. Storhamar vant 5-4 hjemme i kamp to, før Mads Hansen ble matchvinner i 4-3-seieren på Jordal. 6800 tilskuere ble vitne til en fantastisk avgjørelse på Hamar hvor Tom Erik Olsen gikk i front med to mål. VIF fikk mange skader i løpet av serien og klarte ikke løfte seg.

2002: Semifinale – Vålerenga – Storhamar 1-3

Storhamar byttet trener før sluttspillet og fikk god uttelling. Petter Thoresens VIF knep første kamp etter å ha sluppet en tremåls-ledelse, før SIL slo tilbake. De to neste endte 4-0 og 7-3 til Dragons. Kamp fire ble mer tilkneppet og målløs til halvveis ut i tredje periode. Da tok Ole Eskild Dahlstrøm ansvar med to nydelige soloraid. Det første endte med mål fra Eirik Skadsdammen, det andre lirket han inn sjøl og sikret finale!

2003: Finale – Vålerenga – Storhamar 4-0

En voldsomt ensidig finale hvor Storhamar aldri kom i nærheten av nivå. Vålerenga cruiset til mesterskapet med 5-0 og 7-0 på egen is og to 4-2-seire på Hamar. Et vondt minne for Storhamar-fans som skulle få oppreisning neste sesong da best av sju virkelig skulle få effekt.

2004: Finale – Storhamar – Vålerenga 4-3

Det gikk fram og tilbake mellom Storhamar og Vålerenga hele sesongen og Storhamar trakk lengste strå både i serie og sluttspill. Lagene byttet på å ha intiativet i serien, men de fleste ventet nok at Storhamar skulle feste grepet etter 5-1 i den første av to hjemmekamper på rad. VIF vant den neste og skaffet matchball, men Tommy Lunds tabbe i overtall i sudden sørget for at det ble kamp sju. Den avgjorde Michael Smithurst i andre periode av sudden death!

2006: Semifinale – Storhamar – Vålerenga 2-4

Storhamar stilte som storfavoritt etter å ha vunnet serien med nesten 30 poengs margin. Vålerenga hadde begynt å forsterke utover vinteren og fikk effekten her. De stoppet Storhamars førsterekke i de to første kampene og ledet 2-0 da SIL slo tilbake. Med 2-2 og hjemmekamp kunne de snu det, men tapte i overtid og VIF fikset finaleplass med 5-1 over et pungtert SIL i kamp seks.

2007: Finale – Vålerenga – Storhamar 4-1

Siste finale mellom de to lagene. Christian Larrivée fikk premien som bestemann i sluttspillet, men som lag var VIF best. De knep de to første kampene, hvorav den andre langt ut i sudden death før SIL slo tilbake og skapte håp. Det ble imidlertid ikke nok og med to hjemmekamper på rad sikret VIF seg sitt nest siste NM-gull til nå.

2008: Semifinale – Vålerenga – Storhamar 2-4

Storhamar var klar outsider etter fjerdeplass i ligaen, men fant formen og straffet et variabelt VIF. Lagene vant hver sin hjemmekamp først før Storhamar tok to på rappen og skaffet seg matchball. De klarte ikke å ta den første på borteis, men hjemme på Hamar løsnet det. 0-1 etter første ble til 4-1 etter et sjeldent mål med tilhørende feiring fra Cato Ørbæk og et Mester’n-mål fra Lars Erik Hesbråten.

2010: Semifinale – Vålerenga – Storhamar 4-1

Storhamar hadde overrasket med å slå ut Lørenskog i kvartfinalen og fortsatte med seier på Jordal i kamp en. Joakim Jensen ble matchvinner med sitt 2-1-mål rett før slutt. De var nære i kamp to også, men VIF-keeper Des Rochers holdt unna så laget hans vant 1-0. Da var tanken tom for åttenderangerte SIL som tapte de tre siste 1-4, 0-10 og 0-3.

2012: Kvartfinale – Vålerenga – Storhamar 4-3

Storhamar var store underdogs også her, men ga VIF real kamp. De vant de to første og satte skikkelig press på Vålerenga. Det virket å ha snudd da oslolaget tok tre strake seire mot et urutinert SIL. Kamp seks på hjemmebane feilet ikke denne gangen heller og ledet an av Chrstian Larrivée skaffet de match sju. De scoret først også der, men holdt ikke helt inn og røk til slutt 3-1.

2014: Semifinale – Vålerenga – Storhamar 4-3

En dramatisk seriesesong med økonomiske vansker og poengtrekk for Storhamar kulminerte i en utrolig semifinale. De virket først fornøyd med å ha kommet så langt og så mer eller mindre sjanseløse ut i de tre første kampene. Så stjal de en seier i kamp fire og fikk nytt liv. Brått sto det 3-3 i kamper og kamp sju måtte til. Det ble ett steg for langt og VIF knep den 2-1.

2022: Kvartfinale – Vålerenga – Storhamar 2-4

Det første sluttspillet etter pandemien startet med et brak. Storhamar tapte åpningskampen på Jordal, men slo tilbake med seier hjemme og borte. VIF tok kamp fire i sudden på Hamar, men klarte ikke å utnytte hjemmefordelen og Sander Vold Engebråten ble matchvinner på et deilig slagskudd. Uten suverene David Booth klarte ikke VIF å slå tilbake på Hamar. Det endte 5-1 og SIL til semifinale!

2023: Semifinale – Storhamar – Vålerenga 4-2

En ny klassiker, denne gangen i semifinalen. Storhamar dominerte flere av kampene stort, men møtte hard motstand i VIF-keeper Gillam. Lagene vant hjemme i de fire første, så takket SIL for følget. Først med 3-0 hjemme, deretter med 2-1 på Jordal, et resultat som var veldig flatterende for VIF!